Før mars 2020 hadde jeg sjeldent vært med på chanting. Ved de få anledningene jeg deltok i templet ved det Internasjonale senteret, klarte jeg ikke engang å følge med på hva som skjedde. Repetisjonene forvirret meg og jeg var veldig utilpass. Likevel har utviklet meg i løpet av de siste månedene: kanskje ikke 1 % per dag. Mer som 5 %.
Jeg chanter nå 3 eller noen ganger 4 ganger hver uke. Jeg er sikker på at det høres rart ut om noen kunne høre meg! Varmen og sirkulasjonen er fortsatt overraskende for meg.
Jeg forsøker å følge de mer erfarne så nå kan jeg noen ganger knele gjennom de kortere chantingene. Jeg er sikker på at dette betyr at ryggraden min er sterkere og er i en bedre stilling. Denne styrken og justeringen har blitt overført til settet.
Den verste tiden har vært den beste på mange måter.