Egentrening er ikke egoistisk

De regelmessige diskusjonene har hjulpet meg med å fokusere tankene mine om hvordan egentrening påvirker hele livet mitt. Det er selvfølgelig fysiske fordeler, og egentrening har hjulpet meg til å være mer oppmerksom på hva som skjer inni meg når jeg gjør danyu, toryu eller annen trening.

Jeg har hørt – og til og med sagt – mange ganger at det er det samme – å gjøre et sett, grunnøvelser, chanting, meditasjon og så videre, men nylig har jeg innsett hvor sant det er. Jeg forstår ikke akkurat hvordan det er at stillesitting kan skape den samme varmen inni som å gjøre danyu, eller hvordan chanting kan skape den samme følelsen av indre bevegelse som å gjøre et sett, men det er veldig tydelig at dette er tilfelle.

Enda viktigere, gitt pandemien, er jeg klar over den stadige innvirkningen fra egentrening og forbindelsen til mine meddeltakere. Mens folk på min (virtuelle) arbeidsplass sliter med å holde tritt med arbeidet mens de passer på barn som er hjemme, opplever jeg de samme kampene, men at de er mye lettere med regelmessig, daglig øvelse!

Egentrening holder meg balansert og glad, og dette er noe som smitter over på andre mennesker, selv når jeg snakker på telefon eller skype. “Egentrening er ikke egoistisk” – en annen ting jeg trodde jeg forsto, men fra denne uken forstår på en ny måte.