Indre stryke

Det siste året omfavnet jeg egentrening på en måte jeg aldri har gjort før. Daglig selvutøvelse har alltid vært en av utfordringene mine, så jeg visste at jeg måtte fokusere på noe annet. Derfor har jeg forpliktet meg til å chante daglig.

Etter omtrent en måned ble chanting, Don Yus og Tor Yus en del av min daglige rutine. Jeg har lagt merke til fysiske endringer gjennom årene fra chanting. Det var en tid da jeg ikke klarte fysisk å komme meg gjennom en lang chant, hvor jeg satt på en stol og lyttet gjennom det meste. Til slutt klarte jeg å knele meg gjennom en hel 45 minutters chant.

Endringene jeg føler nå er imidlertid annerledes. Det er en styrke inni meg som jeg ikke har lagt merke til før. Jeg er bedre i stand til å takle livet og alle dets utfordringer. Jeg er en bekymret person og blir lett overveldet. I det siste har jeg merket en endring i hvordan jeg reagerer på situasjoner. Jeg føler meg ikke like overveldet, og jeg føler at jeg kan håndtere endringene jeg står overfor med jobb og familie bedre enn før. Jeg kjenner igjen bekymringen og synes det er lettere å slippe den.

Min tilnærming til jobb er annerledes. Min tilnærming til min fysiske trening er annerledes. Jeg går inn i et nytt kapittel i min mors liv og har alltid bekymret meg for at jeg ikke kunne takle det. Denne siste helgen fant jeg meg selv i en situasjon som jeg tidligere kanskje hadde unngått. Jeg opplevde at jeg taklet det annerledes, med min mor, med fasilitetene og med søsknene mine. Det var da jeg skjønte hvor mye sterkere jeg var.

Når jeg møter endringene i henne, innser jeg at jeg har styrken og ferdighetene som trengs for å hjelpe henne. Undervisningen, øvelsen, mulighetene til å hjelpe og lytte har vært uvurderlige. Prosessen med å sette penn på papir har vært uvurderlig. Takk.