Mer historie

Opprinnelsen

Opprinnelsen til Taoist Tai Chi^® arts kan søkes tilbake til de tidligste periodene i Kinas historie. Helt fra begynnelsen har man i taoismen søkt å føre kropp og sinn tilbake til deres opprinnelige natur, til harmoni med Tao. Et uttrykk for dette er at fysiske øvelser alltid har vært en integrert del av læren. De første slike kunstarter ble praktisert av sjamaner, og deres lære ble vevd inn i den taoistiske tradisjonen slik den framsto i sine tidligste former. Etter som tradisjonen utviklet seg gjennom århundre og årtusener fortsatte taoistiske mestere og munker, enten de levde i klostre eller som eremitter, å dyrke disse kunstartene. De brakte dem videre til sine elever og beriket derved denne tradisjonen av fysisk og spirituell utvikling.

Zhang Sanfeng: tai chi som indre alkymi

En gang mellom det 11. og det 14. århundre utviklet en taoistisk munk som het Zhang Sanfeng et system han kalte taiji (tai chi). Dette systemet var en syntese av forskjellige daværende former og spesielle strekkøvelser for senene utviklet ved Shaolin klosteret. Han inkorporerte også erfaringer fra egen trening i taoistiske metoder for å foredle og rense kroppens indre energier.

Zhang hadde mange elever som videreførte hans lære. Gjennom Song, Yuan, og Ming dynastiene (12.-17. århundre), var hans form for tai chi mest kjent i Shaanxi provinsen i det vestlige Kina. Som klostertradisjon tjente tai chi som en metode for indre alkymi, en metode for å oppnå indre forvandling i kroppen med mål om å forbedre helsen og få et langt liv. I de tidligste tider ble tai chi brukt i taoismen for å oppnå taiji (direkte oversatt the “Supreme Ultimate”/“Den Opphøyde Fullkommenhet”) eller en tilstand der kroppens Yin og Yang energier er i balanse. Målet var å forvandle kropp og sinn slik at man kunne oppnå udødelighet, forstått både som et langt liv og som opplysning og visdom.

Tai Chi blir kjent utenfor klostervesenet

Mot slutten av det nittende århundre ble det stadig mer vanlig å også undervise legfolk i tai chi bevegelsene. Det var to faktorer som bidro til bringe tai chi ut fra klostrene. Den første var at keiseren og adelen begynte å merke seg en spesiell effekt av tai chi treningen, nemlig kampsportaspektet. Både buddhistmunkene i Shaolin og taoistene fra klosteret i Wudang-fjellet ble engasjert som trenere for keiserens hær.

Omtrent på samme tid forbød Qing-keiseren alle private våpen, med den følge at vanlige borgere sto forsvarsløse mot banditter og angrep utenfra. Folk hadde alltid beundret munkenes selvforsvarsteknikker og begynte å vende seg til klostrene med bønn om å få opplæring. Munkene forbarmet seg over dem og begynte å ta legfolk som elever. Men i samfunnet utenfor hadde ikke folk det samme åndelige fundamentet som munkene hadde oppnådd gjennom studier og trening. Av den grunn var de taoistiske mestrene redde for å lære bort alt de visste til elevene derfra. Taoistiske kunstarter av den indre stil er svært kraftfulle. De kan gjøre skade hvis de kommer i hendene på en som ikke har nådd et visst nivå av åndelig utvikling. Derfor bestemte de taoistiske mestrene at de bare skulle lære bort deler av sin kunnskap til elevene utenfra og spare den mest avanserte treningen til klosterets noviser.

Da tai chi ble allment kjent utenfor klostrene førte det til at noen av de ulærde utøverne integrerte sine egne idéer inn i teknikkene de hadde felles med de monastiske mestrene. Det oppsto mange forskjellige skoler i tai chi. Men de skilte seg fra den taoistiske tradisjonen ved at de fleste ikke så tai chi som en metode som i hovedsak skal gi dypere innsikt i taoismen. I taoistisk tradisjon er det taiji, den harmoniske balansen mellom energiene, som er målet for treningen – ikke at man mestrer formen.

Master Moy gjenoppretter forbindelsen til tai chis taoistiske røtter

Under moderniseringen av Kina og de følgende politiske endringene ble de taoistiske klostrene revet eller bare oppløst. Det skyldtes nye sekulære og skeptiske holdninger som oppsto etter som Kina vendte seg stadig mer mot Vesten. Og det førte til at den kunnskapen som hadde vært bevart internt sto i fare for å forsvinne etterhvert som den eldre generasjonen munker døde. Men Master Moy Lin Shin, en taoistisk munk som helt fra sin tidlige ungdom i Kina var blitt oppfostret i et kloster, hadde mottatt kunnskap om taoistisk indre alkymi, den læren som den opprinnelige utøvelsen av tai chi var basert på. Selv om mye av den opprinnelige formen som hadde vært praktisert i klostrene var gått tapt, klarte Master Moy å rekonstruere det åndelige innholdet den hadde hatt ved å bruke den kunnskapen han hadde fått under sin opplæring i taoisme.

Vår forening, som Master Moy grunnla, har som målsetning å bringe videre disse Taoist Tai Chi® kunstartene til samfunn verden over for å fremme fysisk, mental og åndelig velvære og for å gjøre rikdommen som finnes i kinesisk kultur og taoistisk tradisjon mer tilgjengelig.

Dette er den arven Master Moy ønsker at vi skal ta til oss og bringe videre til nye generasjoner. For å tilegne seg kunnskapen kreves det stor personlig innsats og vilje, og det fordrer at man regelmessig oppsøker kilden til den taoistiske lære.